torsdag 4. juli 2013

Ulike kunnskapssyn - Debatt i Morgenbladet

Ulike kunnskapssyn
Av Siv Helen Rydheim

Tor-Johan Ekeland skrev kronikken «Kampen om kunnskapen» i Morgenbladet. (14.06.13). Sigmund Karterud sitt tilsvar 21.06.2013 "Dørene er for lengst åpnet", fikk i gang min adrenalinpumpe. Tor-Johan Ekeland kommenterte med "Psykiatriens hus" 28.06.2013

Mine refleksjoner etter å ha lest Karteruds tilsvar kan du lese her.

I tillegg sendte jeg inn det som står nedenfor til Morgenbladet, men siden de ikke svarte innen en uke, betyr det at de ikke har funnet plass til å ta det inn.

Rådende kunnskapssyn
Splittelsen, når det gjelder kunnskapssyn, er som en dyp kløft hvor det kreves akrobatiske øvelser på toppnivå for å gå i mellom. Kanskje Karterud beveger seg lite utenfor «egne kretser», siden oppfatningen er så ulik?  Det var ikke en innrømmelse om dagens nesten totalt rådende kunnskapssyn og “behandling” (ofte på tvang) av psykoseutsatte. Diagnose og passende antipsykotiske medikamenter for “å lindre symptomer”?

Fremragende forskning?
Er den enkeltes hjerne og gener interessant, og er det kanskje mest interessant fordi man kan måle og telle forskningsresultater? Hvor blir det av det viktigste? Hvilken betydning det har for meg hvordan samfunnet rundt meg fungerer? Blir min familie og mitt nettverk trukket inn?  Hva slags oppvekst jeg har hatt? Hva bærer mine foreldre og beste- og oldeforeldre av erfaringer og eventuelle traumer? Erfaringene er vel så viktig som genmaterialet.  (Jfr epigenetikk). Det fremragende forskningssenteret med psykiatriprofessor Ole A. Andreassan i spissen er mest opptatt av genforskning i følge artikkelen "Målet er å løse schizofrenigåten". Hva med forskning på bedringsprosesser (recovery)? Andreassen slår fast i intervjuet: «I dag kan vi redusere og lindre symptomene, men ikke kurere sykdommene.»
«Vi» forstår jeg som leger som tilbyr og ofte tvinger i de psykoseutsatte medikamenter, og da har Andreassen noe å lære fra alle de som har blitt helt kvitt sine symptomer eller som har lært seg å mestre symptomene uten medikamenter.  To eksempler: Undersøk arbeidet «Hearing voices» gjør, og hva som skjer når flertallet av de psykoseutsatte i «Open dialog» i Finland greier seg uten medikamenter. Medikamenter må bli sjeldne unntak og ikke regelen. Å ha det som eneste «kur» er svært bakstreversk. Medikamenter konserverer problemene.
Dagens praksis fungerer omtrent som å stå med en stjernekikkert hvor de ser ut over en enorm uoversiktlig stjernehimmel og fester blikket på en liten stjerne. De sier seg fornøyd med den lille stjerna. Det er komplisert å se hele stjernehimmelen som åpner opp for andre perspektiver og det er komplisert å ha forlatt dagverden til fordel for å drømme i våken tilstand.


Siv Helen Rydheim,  tvangs- og psykoseerfarer

Relaterte saker
Anmeldelse av Drøm i våken tilstand av erfaringskonsulent Astrid Weber ved UNN
Menneskerettigheter: Se kronikk i Fontene 3/13 av leder i We Shall Overcome, Mette Ellingsdalen
Psykiatrien mellom reduksjonisme og biopsykososial helhetstekning Tidsskrift for norske legeforening, H. M. Solli

Sak publisert på NTB Info: Ny bok som utfordrer psykiatrien

Saker på Erfaringskompetanse.no 
Tvang i psykisk helsevern – som Natt og Dag

Sak på Finnmarksnettverket.no